Er det ikke det idrettsutøverne kaller det? Å utporsjonere kreftene. Det er et konsept Kevin virkelig ikke har skjønt. Mandag starta vi sykkelsesongen.
Og sånn så kjøtern ut etter endt tur, rimelig pumpa:
Vi sykla ei kort og grei runde, tur-retur Hokksund langs elvestien. Det er 6,5 kilometer. Turen kan deles inn i tre faser:
- 2 kilometer der Kevin løper så fort, at det eneste jeg får trimma er fingra, som må bremse.
- 2,5 kilometer der Kevin holder et mer normalt tempo, sånn at han løper ved siden av meg når jeg holder den passelige farta jeg vil sykle i.
- 2 kilometer der han sakker akterut og lunter etter, sånn at jeg må oppmuntre og lokke veldig for å få'n til å henge med hjem.
Han burde definitivt hatt et kurs i løpsdisponering!
---
Dette blir tredje sykkelsesongen med Kevin. Likevel, omtrent hver eneste gang jeg sykler med ham, ender jeg med å tenke på den aller første turen, som endte i elva.
Sykkeltur anno 2008.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar