Hvorfor er det sånn at kjøtern tilsynelatende ikke er i nærheten av å høre den ropende stemmen min når han stikker av - men sovende på sofaen i stua hører at ei brødsmule detter ned fra benken, og kommer løpende?
Selektiv hørsel. Nok om det.
Dette bildet tok jeg med mobilen tirsdag kveld. Det var utsikten min, der jeg hadde lagt meg i senga. Kevin lå tett inntil, med hodet i armkroken. Ekstra godt å ha Kevin der når Bjørnar ikke var hjemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar