Turen starta pent og pyntelig, med posering på toppen av Nedbergkollveien. Fin utsikt over Steinberg.
Så starta spenninga. To rådyr kryssa over veien omtrent 50 meter foran oss. Ble så fascinert at jeg glemte å ta opp mobilen og ta bilde mens de var nærme. Kevin oppdaga faktisk ikke de to firbeinte før de hadde hoppa langt utpå jordet. Men da ble han til gjengjeld veldig ivrig. Han sitra, bjeffa og dro alt han kunne i retning jordet.
Fikk han med meg videre. Men da vi kom til stedet der rådyra hadde kryssa veien, tok det helt av. Der var det jo spor. Så han gravde..
..og gravde..
..og gravde i sporet!
Full av snø, men svært oppjaga og lykkelig kjøter. Var umulig å få kontakt med ham på hele hjemturen. Trur nok den lille setterhjernen kun hadde en tanke i hodet: Rådyrrådyrrådyrrådyrrådyrrådyrrådyrrådyrrådyrrådyrrådyrrådyr!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar