Det heter vel sikkert ikke lampeskjerm på veterinærspråket, men da Kevin ble kastrert, måtte han ha plastskjerm rundt halsen for ikke å komme til stinga. Skjermkonseptet var ikke lett. Kevin gikk på alt som var å dørkarmer og trappetrinn. I tillegg til at han måkte snø når han var ute, fordi han pleier å gå med huet ned..
Og da Kevin begynte å pipe første kvelden etter operasjonen, stakk det selvsagt dypt inn i det bløte farshjertet. Som sporenstreks installerte seg på liggeunderlag på kontoret, for å kunne passe på hjerteknuseren...
..mens matmor tok et bilde og konstaterte at de var søte begge to, før hun vendte tilbake til den bløte dobbeltsenga..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar